"Det var på den tiden hun begynte å komme oftere". Erlend Loes Tatt av kvinnen adaptert til film

Sammendrag «Det var på den tiden hun begynte å komme oftere». Slik introduseres den kvinnelige hovedpersonen Marianne i Erlend Loes første roman Tatt av kvinnen (1993). Marianne nøyer seg ikke med å komme oftere, på kort tid invaderer hun livet til den navnløse hovedpersonen, som i liten grad klarer å tydeliggjøre for Marianne hvordan han opplever det. I min masteroppgave sammenligner jeg romanen Tatt av kvinnen med en adaptasjon av den: filmen Tatt av kvinnen (2007) av Petter Næss. Hovedvekten i analysen ligger på det narrative, inkludert forholdet mellom de to hovedkarakterene. Teoretisk-metodisk støtter jeg meg til A Theory of Adaptation (2013) av Linda Hutcheon og Rolf Gaaslands Fortellerens hemmeligheter (2009). Romanen har førstepersonsforteller, et grep som påvirker fremstillingen av forholdet mellom hovedpersonen og Marianne. I adaptasjonsanalysen er jeg særlig opptatt av hvordan det subjektive ved romanen blir overført til filmen, hvordan kameraføring og bruk av overstemme (voice over) skaper en subjektivitet som er ekvivalent til den subjektiviteten førstepersonsfortelleren i romanen fremmer. Forholdet mellom hovedpersonen og Marianne er komplisert, mye fordi hovedpersonen ikke står opp for seg selv. Jeg ser også på hvordan forholdet mellom de to er fortalt. Jeg ser på synsvinkel, fortellerhandling, orden og varighet, i både adaptert tekst og adaptasjonen. Erlend Loes humoristiske og naivistiske stil i romanen påvirker hvordan fortellingen og relasjonen mellom hovedpersonen og Marianne fremstår. Derfor ser jeg også på hvordan humor og naivisme fremkommer i filmadaptasjonen sammenlignet med i romanen